Ammoniakk (p)

(NH3)

- plasma

Pasientforberedelse, prøvetaking og prøvebehandling

Venøst EDTA-plasma.  Prøven tas fastende, og pasienten må ikke ha røkt de siste to timene. Prøven settes på is med det samme, og skal sentrifugeres innen 15 minutter i kjølesentrifuge.  Plasma skilles fra blodlegemene straks etter sentrifugeringen, og oppbevares kaldt inntil den analyseres.  Prøven bør fryses ned hvis den ikke analyseres innen en time.

Indikasjoner

Utredning og behandlingskontroll ved leversvikt med leverencephalopati.  Utredning av nyfødte ved uklare tilstander med oppkast og nevrologiske forstyrrelser.

Bakgrunn

Ammoniakk dannes i leveren og tarmen ved nedbrytning av nitrogenholdige substanser, først og fremst aminosyrer.  Den viktigste kilden til ammoniakk i plasma er bakteriell nedbrytning av aminosyrer i tarmen.  I portaveneblodet er konsentrasjonen av ammoniakk 5 – 10 ganger høyere enn i perifert blod.  Normalt vil den store mengden ammoniakk som produseres bli omdannet til urinstoff i leveren (urea-syklus) og utskilt i denne formen i urinen.  Ved leversvikt vil plasmakonsentrasjonen av ammoniakk øke. Det samme ses ved en del svært sjeldne medfødte defekter i noen av urea-syklusens enzymer.  Høy plasmakonsentrasjon av ammoniakk har toksisk effekt på sentralnervesystemet, med utvikling av leverencefalopati og levercoma.

Referanseområde

Barn​0 - 2​uker:56 - 92 ​umol/L​
2 - 4​uker​:39 - 71​umol/L​
> 1 mnd - <18år:​21 - 50​umol/L​
Voksne​≥ 18​år​:< 50umol/L​

Tolkning

Bare høye verdier har patologisk betydning.

Høye verdier ses ved levercirrhose med utvikling av porto-caval shunt, ved Reyes syndrom og ved medfødte enzymdefekter i urea-syklus.
Moderat forhøyede verdier kan forekomme ved erythroblastosis foetalis, hemolytiske prosesser, uretero-sigmoideasstomi, alkalose og nyresvikt.

Biologisk og analytisk variasjon

Se egen tabell

Publisert 30.01.2012 12:54 | Endret 16.10.2017 09:04

 Handler om