Blodutstryk med beskrivelse (b)

 
- blod

Prøvetaking
EDTA fullblod. Blodutstryk bør lages innen få timer etter prøvetakningen. De fleste legekontor sender fullblod til laboratoriet og vi lager utstrykene her. Hvis prøven ikke kan ankomme laboratoriet samme dag som den er tatt, anbefaler vi at legekontoret selv lager utstryket og sender det til laboratoriet ufarget for en vurdering. Bestill alltid utvidet hematologistatus i tillegg.

Indikasjoner
Mistanke om sykdom i blod/benmarg vurdert ut fra klinikk eller tidligere blodprøver. Kan også være til hjelp ved mistanke om enkelte infeksjoner, for eksempel mononukleose. Det er ikke indisert å bestille rutinemessig utstryk ved for eksempel kjent kronisk lymfatisk leukemi, metotrexatbehandling eller når blodprøvene viser en jernmangel (anemi). Når hematologinstrumentene varsler om patologiske celler vil vi på laboratoriet lage utstryk også uten at det er bestilt, og eventuelle relevante funn vil komme på svarrapporten.

Bakgrunn 
Vurdering av cellene i farget blodutstryk kan bestilles under ”andre analyser” av leger fra primærhelsetjenesten og av leger fra Sykehuset i Vestfold, unntatt fra Medisinsk avdeling og Barnesenteret.  Leger fra de to sistnevnte avdelinger vurderer utstrykene selv (og de bestiller da ”blodutstryk vurdert av indremed./pediater” i DIPS).

Tolkning
For at laboratorielege skal kunne gi en optimal bedømning må rekvisisjonen påføres relevante kliniske opplysninger og gjerne en konkret problemstilling. Blodutstryk med beskrivelse bedømmes og kommenteres i lys av funn ved maskinell celletelling.
Leukocytter (hvite blodlegemer):
Analysen inneholder en vurdering av leukocyttenes morfologi. Vanligvis kommenteres alltid de nøytrofile granulocyttene. Venstreforskyvning (økning av staver i forhold til modne, segmenterte celler) av de nøytrofile granulocyttene sees typisk ved infeksjoner. Ved mer uttalt venstreforskyvning kan også mer umodne celler som metamylocytter og myelocytter sees i perifert blod. Høyreforskyvning eller hypersegmentering (økning av nøytrofile granulocytter med fem eller flere segmenter) sees typisk ved megaloblastanemier, men også ved for eksempel langvarige infeksjonstilstander, myelodysplastisk syndrom og jernmangel. De øvrige leukocytttypene kommenteres dersom det synes relevant ut fra klinisk problemstilling, øvrige blodprøver eller funn som gjøres i utstryket. Blastceller i perifert blod er alltid suspekt på leukemi, og vil vanligvis bli forsøkt varslet på telefon til rekvirenten.
Erytrocytter (røde blodlegemer):
Analysen inneholder en vurdering av erytrocyttenes form, størrelse og fargemetning. Man vil kunne påvise kjerneholdige erytrocytter – som normalt ikke sees i perifert blod. Funn av slike celler kan skyldes at benmargen jobber ”på høygir” p.g.a. blødning eller hemolyse, eller at pasienten har en form for benmargssykdom (for eksempel myeloproliferativ sykdom eller skjelettmetastaser).
Trombocytter (blodplater):
Ved lave trombocyttall kan blodutstryk påvise om det er et reelt antall eller om det foreligger pseudotrombocytopeni p.g.a. trombocyttaggregater. Slike aggregater vil oftest ha tilkommet etter prøvetakning, og kan skyldes at pasienten har antistoffer som er aktive i nærvær av EDTA-antikoagulans i prøverøret. Man vil da kunne få beskjed om sende med et citratrør i tillegg til EDTA-blod ved neste bestilling av trombocytter.

Feilkilder
Leukocyttene degraderes in vitro, og hvis blodutstryket er gammelt kan det være vanskelig å vurdere cellenes morfologi. Ved delvis koagulerte prøver (p.g.a. dårlig blanding av rørene) dannes fibrintråder som kan binde celler og dermed medføre falskt for lave trombocytter og leukocytter.

Publisert 06.02.2012 15:23 | Endret 27.05.2014 11:55

 Handler om