Kolesterol, total (s/p)

(kolesterol, total-kolesterol)

- serum/plasma

Prøvetaking
Serum (heparinplasma).

Indikasjon
Vurdering av risiko for arteriosklerotisk hjerte/karsykdom.  Behandlingskontroll av kjent hyperkolesterolemi. 
Kolesterolkonsentrasjonen i plasma faller raskt ved aktive sykdomsprosesser, og det bør unngås å foreta utredning av "lipidstatus" i forbindelse med akutte sykdomstilstander.

Bakgrunn
Kolesterol er en meget viktig komponent av cellemembraner, og er utgangspunktet for dannelse av viktige biologiske stoffer som steroidhormoner og gallesyrer.  Ca. 70 % av kolesterolet er forestret med fettsyrer, resten er "fritt".  Kolesterolet i plasma transporteres som lipoprotein-partikler.  60-70 % av kolesterolet i plasma finnes i low density lipoprotein (LDL), 25-35 % i high density lipoprotein (HDL), og bare mindre mengder i very low density lipoprotein (VLDL) og chylomikroner.  Høye konsentrasjoner av LDL-kolesterol er forbundet med økt risisko for arteriosclerotisk hjerte/kar-sykdom.  Det er individuelle forskjeller i fordelingen av kolesterolet mellom LDL og HDL, men bestemmelse av totalkolesterol kan brukes som et estimat for LDL-kolesterol, som er mer besværlig å måle.

Referanseområde

Barn  0  6 år  1,2  5,6  mmol/L 
   7 17 år  2,9  - 6,4  mmol/L
Voksne  18 - 29 år  2,9  6,1  mmol/L
  30 - 49  år  3,3  6,9  mmol/L
    ≥  50  år  3,9  7,8  mmol/L


NB! Referanseområder må ikke forveksles med ønskelig nivå, se nedenfor under tolkning!

 

Tolkning
Risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom øker eksponensielt med økende kolesterolverdier over 5 mmol/L.  Basert på risikovurderinger er følgende inndeling blitt innført:

  5,0  mmol/L  Ønskelig nivå 
5,0  6,4  mmol/L  Lett hyperkolesterolemi 
6,5  7,9  mmol/L  Moderat hyperkolesterolemi 
  7,9  mmol/L  Uttalt hyperkolesterolemi 

Ved vurdering av risiko for hjerte-karsykdom må også andre faktorer tas i betraktning, blant annet fordeling mellom LDL- og HDL-kolesterol, røyking, blodtrykk, fysisk aktivitet, alder, kjønn, arvelig belastning og diabetes.
Høyt kolesterol med økt risiko for utvikling av hjerte-karsykdom forekommer ved primære og sekundære hyperlipoproteinemier. Sekundære hyperlipoproteinemier ses ved diabetes mellitus, hypothyreose, galleveissykdommer og nephrotisk syndrom.
Lavt kolesterol ses ved alvorlig leversskade, hyperthyreose, ved nedsatt allmenntilstand og ved alvorlige sykdomsprosesser. I forbindelse med et akutt hjerteinfarkt kan S-kolesterol falle 20-50 % i løpet av de første par døgn, og når ikke opprinnelig nivå før etter 2-3 mndr.

 

Biologisk og analytisk variasjon
Se egen tabell

Publisert 21.03.2012 15:02 | Endret 16.10.2017 13:30

 Handler om