mikro-CRP (s,p)

​(mikro C-reaktivt protein)

- serum/plasma

​Prøvetaking

Serum eller heparinplasma. Prøven bør tas når pasienten er uten kjente pågående infeksjoner eller andre forbigående årsaker til økt s-CRP. Det anbefales at gjennomsnittet av to prøver tatt med minimum to ukers mellomrom benyttes som grunnlag for risikovurdering. Hvis et prøvesvar er over 10 mg/L, leter man etter kilde til inflammasjon eller infeksjon, ser bort fra prøvesvaret i denne sammenheng, og tar ny prøve etter to uker. Til slutt regner man ut gjennomsnitt av to "gyldige" prøvesvar.

Indikasjoner

Mikro-CRP kan være indisert for vurdering av kardiovaskulær risiko hos pasienter uten slik sykdom, der legen er i tvil om oppfølgingsstrategi basert på vanlige risikomarkører som for eksempel blodtrykk, røyking og kolesterol. Nytteverdien er omdiskutert.

Bakgrunn

Se omtale av CRP. Nye metoder gjør det mulig å kvantitere CRP ved lavere verdier enn tidligere. Det er i populasjonsstudier dokumentert høyere risiko for koronar hjertesykdom hos personer med s-CRP høyt i referanseområdet enn hos personer med s-CRP lavt i referanseområdet. En mulig forklaring kan være at lavgradige inflammatoriske prosesser er involvert i utvikling av ateriosklerose.

Tolkning

Under forutsetning av at prøvene er tatt som nevnt under prøvetaking, kan gjennomsnittet av to prøver karakteriseres slik:
<1  mg/L: Lav risiko
1-3 mg/L: Middels risiko
>3  mg/L: Høy risiko

Pasienter med verdier >3 mg/L har omtrent dobbelt så stor risiko for utvikling av koronar hjertesykdom sammenlignet i lavrisikogruppen (<1 mg/L).

Biologisk og analytisk variasjon

Se egen tabell

 

Publisert 24.06.2016 13:00 | Endret 24.06.2016 13:00

 Handler om