Natrium (s/p)

(Na)

- serum/plasma

Prøvetaking
Serum (alternativt heparinplasma)

Indikasjoner
Rutineprøve ved alle utredninger av forstyrrelser i væske-,elektrolytt- og syre/base-balansen. Utredning av binyrebarkfunksjonen.

Bakgrunn
Natrium eksisterer i organismen som enverdige kationer (Na+), og er det dominerende kation ekstracellulært.  Av denne grunn er konsentrasjonen av natrium avgjørende for osmolaliteten i ECV.  Intracellulært forekommer natrium i bare lave konsentrasjonen. Konsentrasjonsgradienten over cellemembranen blir opprettholdt ved en energikrevende prosess (Na/K-pumpen).
Natrium filtreres fritt i glomeruli.  99,5 % av det filtrerte natriumet blir reabsorbert i tubuli.  inreguleringen av natriumutskillelsen finner sted i distale tubuli, hvor Na+ reabsorberes i utbytte med K+ og H+ .  Reabsorbsjonen stimuleres av aldosteron. Aldosteronet virker således til å øke mengden av natrium i ECV, men dette fører ikke til hypernatremi, da organismen ved hjelp av osmolalitetsreguleringen (osmoreseptorer, tørstemekanisme og ADH-sekresjon) sørger for å øke vannmengden i samme grad.  Ved intakt tørstemekanisme og fri tilgang til væske bestemmes således konsentrasjonen av natrium i ECV hovedsaklig av ADH-sekresjonen.

Referanseområde
137 - 145 mmol/L

Tolkning
Ved uttalte volumendringer prioriterer organismen volum foran osmolalitet.  Dette kan gjøre S-natrium vanskelig å tolke.  Det er imidlertid viktig å være klar over at natriumkonsentrasjonen i serum sier lite eller ingen ting om organismens natriumbalanse (over- eller underskudd på natrium), men at den først og fremst er et uttrykk for osmolaliteten i ECV, d.v.s. vannbalansen.
Høye verdier betyr alltid hyperosmolalitet og ses således ved utilstrekkelig vanntilførsel og/eller stort tap av vann i forhold til elektrolytter som ved oppkast, diaré, svetting, høy feber, polyuri pga. nyreinsuffisiens eller diabetes insipidus, hyperosmolart diabeteskoma.
Lave verdier kan være uttrykk for hypoosmolalitet, men ikke nødvendigvis (se nedenfor).   Hyposomolaitet med hyponatremi ses ved væske-/elektrolyttap som erstattes med natriumfattig væske, ved økt renal natriumutskillelse ved langvarig diuretikabehandling og Addisons sykdom, og ved nefrotisk syndrom.
Kompensastorisk hyponatremi uten hypoosmolalitet forekommer ved langtkommen nyresvikt (økt urea) og ved hyperglykemi.  Korreksjon for hyperglykemi (hva ville S-natrium ha vært uten hyperglykemi?) kan gjøres etter følgende formel:
Korrigert S-Na = målt S-Na + 0,3 * (S-glukose - 5,6).

Feilkilder
Hemolyse gir et positivt systematisk avvik som er neglisjerbart ved hemoglobinkonsentrasjoner < 0,25 g/100 ml.  Ved hemoglobinkonsentrasjoner ≥ 0,25 g/100 ml gis resultatet ut påhengt følgende kommentar: ”Hemolysert prøve.  Hemolyse kan gi falskt forhøyet verdi, og resultatet må derfor anses noe usikkert.”

Alarmgrenser
Verdier < 120 mmol/L og > 160 mmol/L vil bli forsøkt varslet over telefon.

Biologisk og analytisk variasjon
Se egen tabell

Publisert 15.06.2012 14:44 | Endret 27.03.2015 10:45

 Handler om