Thyreoideastimulerende hormon (s/p)

(TSH, tyrotropin)

- serum/plasma

Prøvetaking
Serum eller heparinplasma (Li-).

Indikasjoner
Mistanke om hypo- eller hypertyreose. Kontroll av behandling med tyreoideahormoner eller tyreostatika.

Bakgrunn
TSH er et proteinhormon som produseres i hypofysens forlapp og som stimulerer glandula thyreoidea til syntese og sekresjon av tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3). TSH-utskillelsen stimuleres av tyreotropinreleasing hormone (TRH) fra hypothalamus, mens tyreoideahormonene T4 og T3 utøver en negativ feedback på TSH-sekresjonen.

Referanseområde
0 - 6 dager: 0,70 - 15,2 mIE/L
> 6 dager ≤ 3 mnd: 0,72 - 11,0 mIE/L
> 3 ≤ 12 mnd: 0,73 - 8,35 mIE/L
> 1 ≤ 6 år: 0,70 - 5,97 mIE/L
> 6 ≤ 11 år: 0,60 - 4,48 mIE/L
> 11 ≤ 20 år: 0,51 - 4,30 mIE/L

Voksne (> 20 år): 0,27 – 4,2 mIE/L

Tolkning
Høye verdier sees ved primær hypotyreose. En klassisk autoimmun tyreoiditt (Hashimoto) har høy TSH, lav FT4 og positiv anti-TPO i serum.  Høy TSH-verdi kan også sees hos pasienter med TSH-produserende hypofyseadenomer, såkalt sekundær hypotyreose. Det er imidlertid en meget sjelden diagnose.

Subklinisk hypotyreose: Lett forhøyede verdier (3,6-10 mIE/L) med FT4 og FT3 i normalområdet er typisk for såkalt latent eller subklinisk hypotyreose. Denne tilstanden finnes hos ca. 5 % av kvinner og 3,5 % av menn. Mange av disse har et forhøyet anti-TPO i serum, som tegn på en autoimmun tyreoiditt. Ved påvist forhøyet TSH bør prøven gjentas etter et par uker sammen med FT4 og anti-TPO. Isolert forhøyet TSH sees i startfasen av en kronisk autoimmun tyreoiditt, ved postpartum og subakutt tyreoiditt, jodmangel, litium- eller amiodaron-behandling (Cordarone) og etter alvorlig ikke-tyreoidal sykdom. Det er enighet om at ved subklinisk hypotyreose hos gravide eller ved planlagt graviditet bør man gi tyroksinbehandling for å normalisere TSH. Ved subklinisk hypotyreose og samtidig positiv anti-TPO i serum er det en øket, men ikke en absolutt indikasjon for tyroksinbehandling.

Mild hypotyreose: Ved TSH 3,6 - 10 mIE/l, normale verdier for fritt T4 og fritt T3 og hypotyreosesymptomer (ofte uspesifikke) kan det, hvis pasienten ønsker det, være indikasjon for å prøve tyroksinbehandling i 6 - 12 måneder for å vurdere effekten på symptomer. TSH behandlingsmål bør være 1,0 - 1.5 mIE/l. Ved symptombedrende  effekt fortsettes behandlingen. Hvis man velger ikke å behandle, bør symptomer på hypotyreose og TSH sjekkes hver 6 -12 måneder. Alle med gjentatt målt TSH > 10 mIE/l bør behandles med tyroksin.

Lave verdier sees ved hypertyreose uansett årsak.  Pasienter med Graves sykdom har lav TSH, høy FT4 og/eller høy FT3 og positiv TRAS i serum.  Lav TSH-verdi kan også sees ved sekundær (hypofysær) hypotyreose, og ved alvorlig generell sykdom, da gjerne sammen med lav FT3. Behandling med glukokortikoider og l-dopa kan også gi lave TSH-verdier.
Under substitusjonsbehandling med tyroksin bør TSH ligge i nedre del av referanseområdet. Ved substitusjon etter tyreoidektomi pga cancer bør det tilstrebes helt supprimerte verdier. Ved tyreostatikabehandling skal ikke TSH være forhøyet. Det kan ta flere måneder fra pasienten er blitt eutyreot og til TSH ikke lenger er supprimert.
Se Thyreoideafunksjonen.

Feilkilder
Pasienter som behandles med høye doser biotin (> 5 mg/dag), kan få falskt lave verdier. Tilstedeværelse av autoantistoffer kan føre til komplekser med høy molekylvekt (makro-TSH), som kan gi uventede høye verdier av TSH.

Biologisk og analytisk variasjon
Se egen tabell

Publisert 11.07.2012 13:07 | Endret 21.11.2017 15:59

 Handler om