Urinsyre (s/p)

(Urat)

- serum/plasma

Prøvetaking

Serum (heparinplasma).

Indikasjoner

Mistanke om urinsyregikt.  Kontroll av pasienter som behandles med tiazider og cytostatika, særlig ved leukemi.

Bakgrunn

Urinsyre er sluttproduktet fra metabolismen av purinbasene adenin og guanin, som er byggesteiner i DNA, RNA og en rekke andr viktige molekyler, for eksempel ATP.  Hvert døgn produseres 5-6 mmol urinsyre, hvorav 2/3 skriver seg fra nedbrytning av puriner, og resten fra puriner i maten.  25 – 30 % av den urinsyre som produseres daglig utskilles via tarmkanalen, der det brytes ned av tarmbakterier, mens mesteparten av det resterende utskilles i urinen.  Urat filtreres fritt i glomeruli, men det filtrerte uratet blir så godt som fullstendig reabsorbert i proksimale tubuli, og deretter utskilt ved aktiv sekresjon i distale tubuli.  Den tubulære sekresjonen av urat hemmes av visse medikamenter, for eksempel thiazider og alkohol, som derfor kan forårsake hyperuricemi.

Urat er årsak til urinsyregikt.  Urat er relativt tungt løselig, med en løselighetsgrense i plasma på ca. 350 mmol/L.  Trolig danner urat lett dissosierbare komplekser med plasmaproteiner, noe som forklarer hvorfor urat ikke felles ut som natriumurat allerede ved konsentrasjoner innenfor referanseområdet.

Referanseområde

 

Barn 12 mnd: 71 399 umol/L 
 10 år: 101 297 umol/L 
Jenter 10 -< 14 år: 178 345 umol/L 
Gutter 10 -< 14 år: 137 404 umol/L 
Jenter 14 -< 18 år: 178 351 umol/L 
Gutter 14 -< 18 år: 143 518 umol/L 
Voksne        
Kvinne 18 49 år: 155 350 umol/L 
  50 år: 155 400 umol/L 
Menn  18 år 230 480 umol/L 

 

Tolkning

Høye verdier ses ved de fleste tilfeller av arthritis urica og kan skyldes:

  • økt produksjon som ved store vevshenfall, høyt inntak av puriner, juvenil hyper hyperurikemi (Lesh-Nyhan-syndromet), karsinomatose, myeloproliferative sykdommer, hemolytisk anemi, polycytemi, cytostatikabehandling.
  • redusert utskillelse som ved nyresvikt, behandling med thiazider, alkoholisme. Ved nyresvikt stiger S-urat sjelden høyere enn 600 umol/L med mindre det er andre årsaker til hyperurikemien.

Lave verdier ses ved xantinuri, leverinsuffisiens, ulcerøs kolitt, behandling med allopurinol, probenicid, kortison og store doser med salisylater.

Feilkilder

Hemolyse i prøven kan gi negativt systematisk avvik, men ikke av en størrelsesorden som anses å være av klinisk betydning opp til en hemoglobin-konsentrasjon på 0,5 g/100 ml.

Biologisk og analytisk variasjon

Se egen tabell.

Publisert 12.07.2012 09:54 | Endret 04.06.2014 22:55

 Handler om